Check out my Slide Show!

Jeg har flyttet!

Små og store gleder har fått ny adresse: http://inka.blogspirit.com/

Velkommen!

Høst = Fårikål

Denne uka har RIMI det jeg vil kalle et komplett fårikål-tilbud... bare se her:

Når det begynte å bli litt kjøligere og våtere i luften for en stund siden, tenkte jeg at det snart var på tide med fårikål til middag. Fårikål er jo høstens suverene gastronomiske nytelse. Og hva våkner jeg opp til mandag morgen? Jo, RIMI-reklamen med det perfekte tilbud! Jeg har enda tilgode å møte et menneske som ikke liker fårikål, men det overrasker meg hvor mange som lurer på hvordan man tilbereder den herlige retten. Oppskriften er faktisk latterlig enkel (men vær måteholden med pepperkulene, det blir fort en pirkete middag hvis du overdriver - strø heller litt ekstra malt pepper i gryta for smakens skyld). I skrivende stund putrer ei gryte med fårikål på komfyren min, og snart skal jeg nyte dette:

Som Wenche Kokk i TV2 ville sagt - "Håper det smaker... vel bekomme!"

Det sykeste jeg har sett!

Denne slangen har faktisk svelget en HEL sau... utfyllende beskrivelse av episoden finner du her.

Jeg - en knoter

Dette semesteret skriver jeg fordypningsoppgave i sosiolingvistikk, og på forelesningen i dag gikk den smertelige sannheten opp for meg: jeg er ikke bidialektal, jeg er en knoter! Dagens tema var "flerspråklighet", og vi berørte dette fenomenet også på dialektnivå. Der drøftet vi hva som kan regnes som kodeveksling og hva som ikke kan det. Jeg har i alle år trodd at jeg har drevet med nettopp dette (uten å egentlig vite at den korrekte lingvistiske termen for det jeg opplevde var kodeveksling). Med foreldre fra Lyngdal og Lista, og fem år av oppveksten på Sørlandet før familien flyttet til Nord-Jæren, ble resultatet at jeg skiftet dialekt (altså kode) på dørstokken alt etter hvem jeg sosialiserte med. Hjemme hos familien gikk det bare i sørlandsk, mens på skolen og blant venner skiftet jeg til Sandnes-dialekt. Ettersom årene har gått har jeg bodd i både Oslo, Balestrand og nå Stavanger... og så er jeg gift med en østlending. Alt sammen har satt sine språklige spor, og brødrene mine, som begge er ihuga sørlandskforkjempere, har lenge hevdet at jeg er rimelig språkforvirret. Jeg har selvsagt alltid motsatt meg denne stridige forestillingen. Men nå ser jeg meg (nesten) nødt til å gi opp kampen. Etter å ha lest og hørt hva kodeveksling og det å være bidialektal i realiteten innebærer, innser jeg at det blir vanskelig å plassere meg og mitt språk rettmessig innenfor disse fagtermene. Jeg veksler ikke mellom to forskjellige og avklarte dialekter - nei, jeg knoter! Kanskje er språket mitt mer en etnolekt?

Ut (til hytta) i naturen!

Jeg har hatt den glede å være på hyttetur i Bjerkreim med jentene i bibelgruppa vår. Kjersti, Tordis Eline og jeg ankom hytta til Kjerstis besteforeldre lørdag ettermiddag. Etter en hard kamp med fyrstikker, ved og avispapir fikk vi endelig fyr i ovnen og kunne finne fram regnjakker og ta en frisk gåtur mens hytta ble varm. Da det nærmet seg middag kom Elisabeth og Ann Iren også... det var med andre ord duket for en herlig jentekveld: kaffe og sjokolade gikk ned på høykant, de fleste typiske jenteting ble snakket om, og det ble mye fnising og latter (jeg skal ikke gå i detalj)!


















Søndag morgen var det ikke noe annet på programmet enn frokost og pakking, så jeg synes jeg var nødt til å finne på et eller annet. Dermed tuslet jeg nedover til elva og tok meg et morgenbad. Det var 12 grader og yr i lufta, så det kan umulig ha vært særlig varmt i det rennende vannet (hvis du synes det lukter skryt nå, så stemmer det!).

Så gikk det som det måtte gå...

Etter mye planlegging og tidkrevende arbeid med UNO ble mannen liggende med rennende nese og sår hals hele helga. Jeg var opptatt med Oppstartsmøter i Salem hver dag, men på lørdag/søndag kjente jeg at den dårlige formen kom snikende. Nils Jørgen var jo selvfølgelig på bedringens vei og klar for litt sosialisering på dette tidspunktet, så etter samlingsfesten i Salem tok vi turen til Ann Iren og Anders. Jeg krøp under et varmt fleecepledd og fikk servert rykende fersk sjokoladefondant med vaniljeis av fru Sætre... kan det bli bedre?!

Men tilbake til overskriften. Det gikk som det måtte gå, jeg ble syk jeg også. Dundrende hodepine, tette kanaler og sår hals. Ikke overraskende akkurat, men like kjipt for det!

UNO Coffee Shop

For halvannet år siden begynte styret i Salem Ungdomsforening å sysle med tanken på å starte en "vanlig" kaffe, og i går var det Grand Opening i 1.etg i Salem: UNO Coffee Shop åpnet dørene kl.18.00!

Menyen er variert og innholdsrik... og minst like bra som i resten av Stavanger! Jeg vil oppfordre alle som enten bor i byen eller skal besøke noen som bor her til å ta med seg rubb og rake og komme innom UNO for å oppleve dette herlige stedet. Velkommen!

Åpningstider:

Torsdag 18.00 - 22.00

Fredag 18.00 - 23.00

Lørdag 18.00 - 00.00

Blide og fornøyde kunder fra første stund

Så va' det på 'an igjen

I morgen er sommer(feri)en offisielt over. I uka som kommer begynner det faste rutinepregede studentlivet med forelesninger, kveldsvakter på Rimi og faste oppgaver i Salem... og jeg gleder meg! Denne sommeren har jeg hatt tid til å fordøye året som har gått og å bli klar til å starte et nytt. Og jammen har jeg hatt tid til å slappe godt av ei lang stund også, faktisk såpass at bloggvirksomheten min har båret sterkt preg av hvilemodus. Når nå hverdagslivet begynner igjen regner jeg med at jeg kommmer til å søke til bloggingen mer jevnlig utover høsten ettersom trangen til å foreta seg alt annet enn å lese pensum melder seg med økt hyppighet (noen som kjenner seg igjen?). Akkurat nå er jeg litt trøtt og sliten og skal på jobb klokka sju i morgen tidlig, så selv om jeg gjerne ville skrevet et fyldig innlegg og fortalt om den fantastisk herlige sommeren eller hva jeg skal studere det kommende semesteret eller om den fulle mannen som blottet seg i kassa på Rimi på fredag (ja, jeg opplevde faktisk det!), så velger jeg å avslutte for kvelden og ha resten til gode. Jeg tar meg likevel tid til å invitere alle til å komme på Oppstart i Salem Stavanger - fest fire dager til ende:


Auf Wiedersehen!

Ta stilling...

I lange tider har jeg gått og tenkt på å melde meg som blodgiver og organdonor. Som tenåring leste jeg om ei blind jente som fikk synet igjen fordi noen var villige til å donere bort hornhinnene ved sin død. Etter dette var jeg fast bestemt på å ordne det sånn at organene mine blir donert bort når jeg dør, men jeg har ikke gjort noe med det... før nå. Her om dagen leste jeg nemlig et innlegg på min fremadstormende politiker-venninne Cathrines blogg. Innlegget, Diskriminering og såre følelser, er for så vidt preget av en smule bitterhet (forståelig nok), men oppfordrer likevel til å ta stilling til en viktig ting: å gi blod. Dette ble triggeren for meg, og nå har jeg meldt meg som blodgiver og fyllt ut donorkort. Tenk så flott at det å stille opp ett par ganger i året og gi litt blod kan redde liv! Jeg oppfordrer alle til å gå inn på GiBlod og Stiftelsen Organdonasjon og lese mer om disse tingene og ta stilling til dem...